Møreforskings undersøkelse viser at dette henger sammen medat kvinner ikke opparbeider seg et like bredt kompetansefelt som menn om bord ifiskebåten. Mens menn har erfaring fra flere flåtetyper, og et bredt spekter avarbeidsoppgaver om bord, har de fleste kvinnene bakgrunn somproduksjonsmedarbeider eller fra byssa om bord i trålerfartøy. Når fiskerne går på land er det storetterspørsel etter den type kompetanse som menn typisk har, altså det som gårpå nautikk, ledelse, redskap og utstyr, og mindre etterspørsel etter den fangsthåndteringskompetansensom kvinner typisk har. Mange bedrifter i sjømatsektoren sliter samtidigmed å rekruttere ilandgåtte fiskere. De kan ikke konkurrere på lønn ogarbeidsbetingelser.Undersøkelsen viser også at menn og kvinner slutter ifiskeflåten av ulike årsaker. Menn slutter helst fordi de vil gjøre noe annet;f.eks. en annen type jobb eller at de vil ta utdanning, mens kvinner oftereslutter fordi de «må» på grunn av at de får barn, at det er vanskelig åkombinere yrket med familieliv og av helsemessige årsaker.Studien er gjennomført på oppdrag fra Sett Sjøbein, ogbaserer seg på analyse av fiskermanntallet, en spørreundersøkelse blant ilandgåtte fiskere og intervjuer med sentrale arbeidsgivere innen sjømatrelatertenæringer.Du kan laste ned rapportenher.