Opphør eller reduksjon av landbruksdrift fører til gjengroingog tap av habitater, biologisk mangfold, økosystemtjenester- og funksjoner. Dettehar ført til at kystlyngheiene og en rekke andre naturtyper i dag erklassifisert som truet i både Norge og Europa. Når gjengroing opptrer ikombinasjon med klimaendringer, øker problemene. Ekstremvær, i form av tørkeperioder,og gjengroing øker brannfaren i landskapet, og ukontrollerte branner utgjør ensamfunnskostnad, både i forhold til brannslukking, erstatning av tapte verdier,og sikkerhetsrisiko for befolkningen. Et levende landbruk kan derfor ha samfunnsverdiutover matproduksjonen, gjennom å produsere naturgoder- og tjenester som redusertbrannrisiko.ProsjektetLand use management to ensure ecosystemservice delivery under new societal and environmental pressures in heathlands (LandPress)vil undersøke hvordan og hvorfor klima- og bruksendringer i kombinasjon utgjøren trussel for kystlyngheiene. Prosjektet nytter mellom annet den massiverøsslyngdøden forårsaket av intens tørke vinteren 2014 i sine feltforsøk. Detvil bli etablert tørkeforsøk i felt som del av et internasjonalt tørkenettverk(https://wp.natsci.colostate.edu/droughtnet/),og vi vil hente inn data knyttet til fellesgoder knystlyngheier skaper når deer i hevd, slik som lavere brannrisiko.Prosjektet ledes av UiB ved prof. Vigdis Vandvik, er fireårig, medoppstart i 2016. Prosjektet har en samlet økonomisk ramme på12 983 000, hvorav Norges Forskningsråd dekker 7 778 000over MILJØFORSK.Mer informasjonfinnes på prosjektets hjemmesider:http://www.uib.no/en/rg/EECRG/95156/landpressKontaktpersoni Møreforsking erLiv Guri VelleFoto: Liv Guri Velle