Fangstmetoder
Dyphavsreke (Pandalus borealis) er utbredt i nordlige deler av Stillehavet og Atlanterhavet. Her utgjør den en viktig kommersiell ressurs. Årlig fangstes det rundt 250 tusen tonn; i all hovedsak ved hjelp av trål. I noen områder fangstes reker også med teiner, bl.a. på vest- og nordkysten av USA, hvor utviklingen av et teinefiske startet allerede på 1960-tallet. I dag har dette fiskeriet befestet seg som en viktig industri i flere områder. F.eks. er teineflåten i Gulf of Main på østkysten av USA i dag tildelt 13 % av de totale rekekvotene, men med historiske landinger opp mot 20 % av de totale rekefangstene i dette området. På 1990-tallet ble teinefisket etter reker også adoptert av kanadiske fiskere på Nova Scotia. I Chedabucto Bay, et lite område på nordsiden av Nova Scotia, fisker ti båter til sammen ca. 300 tonn reker i månedene november til april. Dette utgjør en betydelig verdiskapning for lokalsamfunnet.
Forsøk i Norge
Også i Norge har det vært gjennomført forsøk på fangst av dyphavsreker med teiner. Men man har ikke greid å oppnå kommersielt interessante volum. En av utfordringene har vært at teinene som er benyttet først og fremst er beregnet på reker som lever på grunt vann. I et nyere forsøk har man hatt bedre suksess. Med kunnskap fra det amerikanske og kanadiske fiskeriet ble det nylig gjennomført et forsøksfiske etter reker i Finnmark. Her oppnådde man snittfangster opp mot ca. 2 kg per teine. Teinen som ble benyttet fulgte kanadisk modell med noen modifiseringer av form og materialer. Det er i hovedsak samme prosjektkonsortiet med noen nye fiskere som nå vil jobbe videre med teineutformingen.
Videre utvikling
Å fangste reker med teiner er en skånsom metode både for miljø og reker, men teinene som benyttes i dag har fortsatt noen mangler for å kunne fungere best mulig. Teinene fungerer godt i fjordene i lite strømutsatte områder. Vi har derimot sett at teinen ikke fungerer optimalt i mer strømutsatte områder og lenger ut i havet. Her må vi tenke nytt både med tanke på stabilitet og form. I tillegg har rekeoppkjøpere gitt tilbakemelding om at tilgangen til agnet i teinene bør reduseres for å sikre god kvalitet på råstoffet. Med dagens system spiser reken for mye etter at den er fanget i teinen noe som trolig gir økt andel svarte hoder. Dette gir kvalitetsforringelse både mht. smak og reduserer holdbarheten på den rå reken. Det er også behov for å videreutvikle teinen for å sikre naturlig seleksjon av rekene på bunn slik at de små rekene ikke fangstes.
Prosjektet er finansiert gjennom Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF). Arbeidet er allerede i gang og teinene vil først testes ut i tank før et forsøksfiske settes i gang til høsten 2020.
For mer informasjon ta kontakt med FHF eller Wenche Emblem Larssen og Snorre Bakke ved Møreforsking. Forskningsteamet i Møreforsking har opprettet en egen Facebook-side der de ønsker å komme i kontakt med fiskere som driver eller ønsker å prøve ut teinefangst av reker. Her finner du den, med mer info om prosjektet: Teinefiske etter reker
