Våre prosjekter

Dyrking av tare er en voksende industri i Nord-Norge med mange mulige bruksområder, blant annet som plantebiostimulanter. Det globale markedet for naturlige biostimulanter vokser raskt og gir store muligheter for tarebaserte produkter. Samtidig finnes det utfordringer knyttet til etter høstingsprosesser og markedsutvikling for å realisere potensialet i en bioøkonomi basert på tare.

KelpStim samler aktører fra industri og forskning: Kelpinor (produsent av tarebaserte biostimulanter), Grønt fra Nord (grønnsaksprodusent) og Møreforsking (ekspertise på tareprosessering og bioaktivitet). Prosjektet tester biostimulanter laget av tarebiomasse som er konservert med lavenergimetoder (syrekonservering) for å fremme plantevekst og øke toleranse mot abiotisk stress. Samtidig kartlegges bioaktive stoffer i tare og deres sammenheng med biostimulerende egenskaper for å optimalisere prosessen.

Forventede resultater inkluderer en protokoll for produksjon av biostimulanter fra syrekonservert tare med forbedrede egenskaper, samt data om kjemiske endringer i tarebiomasse som påvirker bioaktivitet. Dette gir grunnlag for nye, bærekraftige produkter til landbruket og styrker verdiskapingen i den blå bioøkonomien.

SeaWheat (COST Action CA20106) samler forskere og industripartnere fra 28 land for å styrke kunnskapsgrunnlaget og utvikle teknologier som kan gjøre Ulva til en sentral råvare i europeisk marin næringsproduksjon.

‍Ulva har et høyt innhold av proteiner, karbohydrater, pigmenter og bioaktive forbindelser, og kan dyrkes både på land og i sjø med betydelig høyere avkastning per areal enn tradisjonelle landbruksvekster. Algen fungerer samtidig som et effektivt økologisk biofilter som kan redusere miljøpåvirkning fra akvakultur og bidra til å motvirke eutrofiering i kystområder.

Gjennom tverrfaglig forskning innen biologi, økologi, akvakultur, ingeniørfag, økonomi og samfunnsvitenskap skal prosjektet styrke den blå bioøkonomien, skape nye næringsmuligheter og legge til rette for bærekraftig utnyttelse av marine ressurser i tråd med europeiske og globale bærekraftsmål.

ForSea-prosjektet skal forbedre de ernæringsmessige, matsikkerhetsmessige og funksjonelle egenskapene til dyrket brun- og grønnalge, og utvikle nye matprodukter og ingredienser gjennom bærekraftige prosesseringsteknologier, inkludert fermentering. Prosjektet utnytter både hele avlinger og restbiomasse fra prosessene for å sikre maksimal ressursutnyttelse.

Videre skal prosjektet utvikle og karakterisere innovative matprototyper, som testes sensorisk og får dokumentert helsefremmende effekter gjennom prebiotiske analyser og en klinisk studie av et spesielt lovende produkt. Miljømessige og økonomiske aspekter vurderes gjennom hele prosesskjeden for å sikre bærekraftig verdiskaping.

Pukkellaks har de siste årene økt kraftig i norske kyst- og elveområder og vurderes som en betydelig trussel mot stedegne laksefisk og økosystemer. Samtidig finnes det i dag ikke et etablert fiskeri som kan håndtere store innsig i sjø. Prosjektet SalmoSeine tester ringnot som fangstmetode, basert på erfaringer fra Nord‑Amerika der snurpenot brukes effektivt på arten. Målet er å utvikle en metode som gir god kontroll på bifangst, er tilpasset fiske nært land og i grunt vann, og som kan gi grunnlag for et bærekraftig og lønnsomt fiskeri.

Forsøksfisket gjennomføres i samarbeid mellom redskapsprodusent, fiskere, mottaksanlegg og forskere. Arbeidet knyttes tett til pågående prosjekter som kartlegger vandringsmønstre og adferd hos pukkellaks. Prosjektet skal gi nye data om fangsteffektivitet, sikkerhet, håndtering og seleksjon, og bidra til kunnskapsgrunnlaget for en mulig fremtidig forvaltning av et målrettet sjøfiske etter pukkellaks

HOLOSUSTAIN er et nettverk for innovasjon innen bærekraftig utnyttelse av nordatlantiske sjøpølser (arter innen slekten Holothuria). Prosjektet utvikler en felles kunnskapsplattform med databasert oversikt over sjøpølsers kjemiske, ernæringsmessige og bioaktive potensial, og fungerer som et samlingspunkt for forskning, industri og forvaltning. Gjennom felles workshops og samarbeid mellom forsknings- og industriaktører skal prosjektet utvikle kunnskap som kan danne grunnlag for nye produkter og verdikjeder basert på sjøpølser. Arbeidet inkluderer også å samle og strukturere tilgjengelig informasjon i digitale verktøy som kan brukes i utvikling av mat-, kosttilskudds- og helseprodukter, og i videre arbeid med oppdrett av artene. Konsortiet består av sju partnere fra Norge, Island og Canada fra forskningsmiljøer og industriaktører som sammen skal styrke regional bioøkonomi, fremme bærekraftig ressursutnyttelse og skape nye forretningsmuligheter.

Inflammatorisk tarmsykdom (IBD) er en kronisk betennelsessykdom som ofte diagnostiseres tidlig i livet og krever langvarig behandling. Forskning viser at kosthold og fettsyresammensetning kan påvirke sykdomsforløpet, og marine omega‑3‑fettsyrer er kjent for sine betennelsesdempende egenskaper.

Hvalolje skiller seg fra andre marine oljer ved å inneholde fettsyren DPA, som spiller en sentral rolle i reguleringen av kroppens omega‑3‑balanse. Tidligere studier indikerer at hvalolje kan ha sterkere anti‑inflammatorisk effekt enn fiskeolje. I prosjektet vil Møreforsking, i samarbeid med Myklebust Hvalprodukter, undersøke effekten av hvalolje på humane tarmcellelinjer for å vurdere om oljen beskytter mot betennelse og kan forsterke effekten av eksisterende IBD‑medikamenter.

Samtidig vurderes hvordan produksjons‑ og lagringsbetingelser påvirker kvalitet og biologisk effekt. Målet er å bygge vitenskapelig dokumentasjon for nye, bærekraftige helseprodukter basert på marint råstoff.

Tarmproblemer er i dag den største årsaken til dødelighet hos oppdrettstorsk i sjøfasen og utgjør en betydelig utfordring for både fiskevelferd og lønnsomhet. Særlig tarmslyng og tarmbetennelse rammer større fisk i matfiskfasen, men årsakene er fortsatt dårlig dokumentert. Observasjoner tyder på at oppdrettstorsk har lengre og tynnere tarm enn villtorsk, noe som kan gjøre fisken mer sårbar.

Prosjektet tar sikte på å øke forståelsen av torskens tarmhelse og hvordan fôrsammensetning påvirker risiko for tarmlidelser. Det legges særlig vekt på balansen mellom fett og protein i fôret, type fett, og bruk av funksjonelle fôringredienser. Møreforsking skal etablere en torsk-spesifikk tarmcellelinje som modell for å studere tarmens barriere- og immunfunksjoner og teste effektene av ulike fôringredienser.

Målet er å legge et kunnskapsgrunnlag for utvikling av fôr spesielt tilpasset oppdrettstorsk, som kan bedre tarmhelse, redusere dødelighet og styrke bærekraften i næringen.

Stort kamskjell (Pecten maximus) er en ettertraktet sjømatressurs med høy markedsverdi. Tradisjonelt kamskjellfiske ble stengt i Norge på 1990‑tallet, og i dag foregår kommersiell høsting hovedsakelig ved dykking. Dette prosjektet undersøker om kamskjellteiner med lysbasert atferdsstyring kan bli et effektivt og miljøvennlig alternativ til dykkerbasert fangst.

Prosjektet bygger videre på ny teknologi utviklet av Fishtek Marine, der spesialtilpassede lyskilder og inngangsløsninger utnytter kamskjellets lysfølsomhet og nattaktivitet. Målet er å optimalisere teineutforming, lysfarge og ståtid for å oppnå stabile fangster under norske miljøforhold. Lykkes dette, kan teknologien åpne for økt og mer arealeffektiv høsting, nye inntektsmuligheter for fiskere og styrket verdiskaping langs kysten – særlig på Nordvestlandet.

Tradisjonelle metoder for kvalitetsmåling av fisk er ofte tidkrevende, destruktive og basert på stikkprøver. Ikke‑destruktive teknologier, basert på avanserte sensorer, gjør det mulig å måle kvalitetsparametere raskt og uten å skade produktet. Integrert i den norske havgående flåten kan slike løsninger gi bedre sortering av fisk etter kvalitet, økt råstoffutnyttelse og mer effektive produksjonsprosesser.

Prosjektet fokuserer på bruk av spektroskopiske metoder, blant annet hyperspektral avbildning, for å måle kvalitetsegenskaper som tekstur og blåmerker i ferske torskefileter. I tillegg studeres sesongvariasjoner knyttet til gytesyklusen hos nordøstarktisk torsk. Målet er å utvikle kunnskap og metoder som bidrar til jevnere kvalitet, høyere verdi og mer presis kvalitetsstyring i sjømatproduksjonen.

Den norske havgående flåten genererer årlig store mengder restråstoff fra torsk, men i dag blir mindre enn halvparten utnyttet. Begrenset plass om bord og lav økonomisk verdi på restråstoff gjør det utfordrende å prosessere mer til sjøs. Dette prosjektet undersøker en alternativ tilnærming der mer råstoff bringes i land for videre foredling.

Med torskehoder som utgangspunkt kombineres enzymatisk hydrolyse, verdiskapning og bioprospektering for å øke anvendelsen av restråstoff. Prosjektet vurderer råstoffkvalitet og prosessering om bord, samtidig som det utvikles metoder for å identifisere bioaktive forbindelser og hente ut kollagen av høy kvalitet fra bein. Målet er å legge grunnlaget for nye produkter med høy verdi og mer bærekraftig utnyttelse av marine ressurser.

Sameksistens i havområder betyr at sjøarealer brukes til flere formål – som fiske, havbruk, skipsfart, turisme og energi – samtidig som hensynet til miljø og ulike brukergrupper ivaretas. Økende aktivitet skaper press på kystsonen, og det er behov for kunnskap som sikrer bærekraftig flerbruk.

SUMUSANO (Sustainable Multiuse of Ocean Areas in South Africa and Norway) undersøker hvordan akvakultur og høsting av lavtrofiske marine ressurser kan integreres i slike områder. Prosjektet fokuserer på to studieområder: Saldanha Bay i Sør-Afrika og fjorder i Møre og Romsdal i Norge. I Norge studeres bærekraftig fiske av rød sjøpølse og stort kamskjell med ny teknologi, mens i Sør-Afrika vurderes muligheter for utvidet blåskjelloppdrett.

Forskningsarbeidet er tverrfaglig og ser på biologiske, økologiske og sosioøkonomiske effekter, inkludert innvirkning på lokalsamfunn og livskvalitet. Prosjektet bygger på langvarig marint samarbeid mellom Norge og Sør-Afrika og involverer forskningsinstitusjoner og industri i begge land. Målet er å utvikle kunnskap som legger grunnlag for bærekraftig flerbruk av havområder.

Rødpølsen (Parastichopus tremulus) hører inn under pigghudene, og er en sjøpølseart som finnes langs hele norskekysten. Vi har lite kunnskap om dens livshistorie- og populasjonsbiologi .

Biologisk materiale av rødpølser ble samlet inn fra ulike geografiske områder i henholdsvis Vestland, Møre og Romsdal og Trøndelag. I tillegg til innhenting av morfologiske data, vevsprøver og vurdering av modningsnivået, ble det utviklet prøveuttakingsmetode for innhenting av kvalitets-DNA fra rødpølsen. Genteknologiske metoder er nyttige verktøy for å studere demografiske relasjoner, og utvikling av mikrosatelittmarkører er i gang. Markørene er hentet fra genomet som ble sekvensert her ved Møreforsking.

Både kommersiell høsting og overvåking av stort kamskjell foregår i dag ved hjelp av dykking. Innføringen av et strengere lovverk når det gjelder innaskjærs arbeidsdykking har medført at næringsutøverne som høster stort kamskjell i lengre tid har sett behovet for å ta i bruk fjernstyrt undervannsteknologi som er både fangsteffektiv og miljøvennlig.

Prosjektet undersøkte om en nyutviklet ROV kan supplere bruk av dykkere i kartleggings- og overvåkingsarbeid ved at det blir samlet inn representativt materiale til beregning av rekruttering, alder og vekst, som igjen kan brukes til utvikling av blant annet bestandsmodeller og estimere høstbar biomasse.

Torskeoppdrettere er pålagt å overvåke kjønnsmodning hos fisk som står sin andre vinter/vår i sjø. Dette blir nå gjort ved å avlive 20 fisk fra hver merd annenhver uke for å undersøke modningsgraden. For å redusere arbeidsinnsatsen, minske økonomisk tap, øke fiskevelferden, samt effektivisere overvåkningen av kjønnsmodning, er målet med dette prosjektet å undersøke om ulike kategorier av dødfisk kan brukes som tillegg eller supplement for å overvåke kjønnsmodning.

Dyphavsreker (Pandalus borealis) er den viktigste skalldyrressursen i Nord-Atlanteren og en av Norges mest verdifulle krepsdyrarter. I dag fiskes reker hovedsakelig med bunntrål, en metode med høyt CO₂-avtrykk og stor bunnpåvirkning. Teinefiske er mer skånsomt, gir bedre seleksjon og høyere pris for reker av god kvalitet, men er foreløpig lite utbredt i havområder.

Prosjektet bygger videre på erfaringer med fjordteiner og skal utvikle en robust teine tilpasset havfiske. Redskapet må tåle sterk strøm, varierende bunntopografi og samtidig sikre høy fangsteffektivitet og god råstoffkvalitet. Utviklingen vil fokusere på materialvalg, stabilitet og formgiving for å redusere miljøpåvirkning og øke lønnsomheten.

Målet er å etablere en bærekraftig og miljøeffektiv fangstmetode som gir den havgående flåten et nytt produkt med lavere klimaavtrykk og høy verdiskaping.

Marine lavtrofiske arter som tare og filtrerende dyr er viktige ressurser for fremtidens mat-, fôr- og energiproduksjon. Disse artene befinner seg lavt i næringskjeden og kan dyrkes mer miljøvennlig enn tradisjonelt fiskeoppdrett. TuniKelp utforsker integrert multitrofisk akvakultur (IMTA), der tare og tunikater samdyrkes i et balansert system som utnytter næringsstoffer og oksygenutveksling mellom artene.

Samkultivering kan redusere produksjonskostnader, øke arealeffektiviteten og gi miljøgevinster. Prosjektet vil evaluere potensialet for å dyrke tare på Ramsvikneset sammen med eksisterende tunikatproduksjon, og kartlegge utfordringer, muligheter og beste praksis. Lykkes dette, kan metoden åpne for produksjon i områder som tidligere har vært vurdert som uegnet for akvakultur og bidra til en grønn, sirkulær økonomi i tråd med regionale mål.

Strengere krav til reduksjon av miljøavtrykk, CO2-utslipp og forbruk av EPS (isopor), gjør at norske lakseprodusenter trenger nye løsninger for prosessering, transport og distribusjon av sjømatproduktene. Ved bruk av en nyutviklet tinemetode (Icefresh) ønsker Hofseth å tilby det amerikanske markedet et nytt bærekraftig produkt basert på fryst laksefilet som har like god eller bedre kvalitet enn fersk filet.

Innovasjonen vil ha en rekke fordeler ved å bidra til redusert miljøavtrykk, jevnere kvalitet, økt holdbarhet og redusert matsvinn i butikk.

Tradisjonelle metoder for kvalitetsmåling av fisk er ofte tidkrevende, destruktive og basert på stikkprøver. Ikke‑destruktive teknologier, basert på avanserte sensorer, gjør det mulig å måle kvalitetsparametere raskt og uten å skade produktet. Integrert i den norske havgående flåten kan slike løsninger gi bedre sortering av fisk etter kvalitet, økt råstoffutnyttelse og mer effektive produksjonsprosesser.

Prosjektet fokuserer på bruk av spektroskopiske metoder, blant annet hyperspektral avbildning, for å måle kvalitetsegenskaper som tekstur og blåmerker i ferske torskefileter. I tillegg studeres sesongvariasjoner knyttet til gytesyklusen hos nordøstarktisk torsk. Målet er å utvikle kunnskap og metoder som bidrar til jevnere kvalitet, høyere verdi og mer presis kvalitetsstyring i sjømatproduksjonen.

Marine virvelløse dyr er en kilde til unike bioaktive stoffer med stor verdi for blant annet medisin og bioteknologi. Tradisjonelt har disse forbindelsene blitt hentet gjennom villfangst, noe som skaper utfordringer for bærekraft og tilgjengelighet. BLUES har som mål å endre dette ved å utvikle innovative dyrkningssystemer for cellelinjer fra fire dyregrupper: svamper (Porifera), nesledyr (Cnidaria), pigghuder (Echinodermata) og ryggstrengdyr (Chordata).

Prosjektet bygger på et nylig gjennombrudd der forskere klarte å etablere den første kontinuerlige cellelinjen fra en marint svamp. Disse cellene kan dele seg svært raskt, noe som åpner for industriell produksjon av marine naturstoffer i bioprosesser. Ved å optimalisere produksjonsutbytte og utvikle nye prosessveier, vil BLUES skape en miljøvennlig og sirkulær løsning som erstatter villfangst og sikrer stabil tilgang til bioaktive forbindelser.

Teknologien som utvikles i BLUES vil bidra til den blå bioøkonomien ved å gjøre det mulig å produsere verdifulle marine naturprodukter på en bærekraftig måte.

Sjøkreps er en av de mest verdifulle skalldyrressursene i Nordøst-Atlanteren, og fangstene langs norskekysten har økt kraftig de siste årene. Samtidig vet vi lite om hvordan sjøkreps lever, vokser og formerer seg i norske fjorder og kystområder. Manglende biologisk kunnskap, kombinert med økt fiskepress, har skapt behov for bedre dokumentasjon som grunnlag for forvaltning.

Prosjektet har som mål å fylle sentrale kunnskapshull ved å studere reproduksjon, kjønnsmodning og vekst hos sjøkreps i norske farvann. Gjennom feltarbeid og laboratorieundersøkelser vil prosjektet beskrive den årlige reproduksjonssyklusen hos sjøkreps, inkludert tidspunkt for ovarieutvikling, egglegging, eggbæring og klekking. Det skal også fastslås hvor stor sjøkrepsen er når den blir kjønnsmoden, og om dette varierer mellom ulike deler av landet.

Prosjektet vil også gi bedre estimater for vekst og skallskiftefrekvens ved hjelp av laboratorieforsøk og merke-gjenfangst-studier. Resultatene vil gi et vitenskapelig grunnlag for vurdering av minstemål og andre reguleringstiltak, og bidra til en mer kunnskapsbasert og bærekraftig forvaltning av sjøkreps i norske farvann.

Insektproduksjon har stort potensial som kilde til protein i fôr, men i EU er valget av fôrsubstrater strengt regulert. Mange tilgjengelige bioressurser, som matavfall og animalske biprodukter, kan ikke brukes, og konkurransen om korn- og grønnsaksbaserte substrater er høy. Dette skaper behov for alternative, bærekraftige fôrkilder for insektoppdrett.

Algae2Insect undersøker om restrømmer fra dyrket makroalge kan være et egnet supplement i fôret til melorm. Prosjektet gjennomfører fôringsforsøk der algepulp fra sukkertare (Saccharina latissima) og søl (Palmaria palmata) brukes som tilsetning til larvefôr. Studien vurderer både potensielle gevinster, som næringsinnhold og fettsyresammensetning, og mulige risikofaktorer knyttet til overføring av uønskede stoffer.

Målet er å fylle et viktig kunnskapshull og bidra til mer sirkulære og bærekraftige verdikjeder for både alge- og insektproduksjon.

ARKELP har som mål å muliggjøre en mer forutsigbar og effektiv produksjon av sukkertare i Troms og Finnmark ved å utvikle nye dyrkingsmetoder og produksjonsprotokoller tilpasset regionens klima og miljøforhold. Selv om Nord‑Norge har svært gode naturgitte forutsetninger for taredyrking, er næringen i dag lite utbygd i denne regionen.

Prosjektet vil utvikle ny kunnskap om stiklingproduksjon, genetisk tilpasning og beste praksis for dyrking av sukkertare under subarktiske forhold. Forsøk i laboratoriet kombineres med verifisering i sjø for å øke forståelsen av tarens livssyklus, temperaturtoleranse og stedegne økotyper. Samtidig legges det stor vekt på formidling for å styrke kompetanse, aksept og interesse for taredyrking blant næringsaktører, lokalsamfunn og forvaltning.Målet er å bidra til etablering av sukkertaredyrking som en ny, bærekraftig havnæring og en viktig del av det grønne skiftet i Nord‑Norge.

Klimaendringer utgjør en stor trussel mot biologisk mangfold i Arktiske og sub-Arktiske områder. RESOLVE utforsker hvordan naturbaserte løsninger (NBS) – som marine verneområder (MPA), andre områdebaserte tiltak (OECM) og økologisk eller biologisk signifikante områder (EBSA) – kan bidra til å redusere denne trusselen. Prosjektet ser på NBS’ påvirkning på biodiversitet, menneskelig helse og velvære, og hvordan slike tiltak kan transformere marin forvaltning.

Forskerne vil analysere konflikter mellom verneområder og menneskelige aktiviteter, som fiskeri, og vurdere fordeler og ulemper ved dagens praksis. Gjennom samarbeid med interessenter og forvaltning skal prosjektet identifisere løsninger som fremmer økosystemtjenester og styrker livskvalitet.

RESOLVE gjennomfører studier i Barentshavet, Island og Øst- og Vest-Grønland. Ved å sammenligne biodiversitet, menneskelig aktivitet og lovverk på tvers av disse områdene, vil prosjektet utvikle god praksis for implementering av NBS. Målet er å skape et tverrfaglig rammeverk som kombinerer biologiske, sosiale og politiske perspektiver for en mer bærekraftig fremtid.

Snøkrabben (Chionoecetes opilio) har etablert seg som et viktig fiskeri i Barentshavet, med en kvote på nær 10 000 tonn i 2024. Hittil eksporteres mesteparten som kokt og fryst produkt, men markedet for levende snøkrabbe vokser raskt og gir betydelig høyere pris. For å lykkes med denne satsingen må verdikjeden tilpasses artens fysiologiske krav og sikre god dyrevelferd.

Prosjektet samler eksportører, industri, fiskere og forskningsmiljøer for å utvikle løsninger som gjør transport og lagring av levende snøkrabbe mulig. Utfordringene er mange: Snøkrabben er mer sensitiv enn kongekrabben, tåler dårlig håndtering og har lav temperaturtoleranse (1–2 °C). Dette krever spesialtilpasset teknologi og protokoller for å unngå skader og redusere dødelighet under transport.

Forskerne vil teste ulike transportmetoder, fra tørrtransport til vannbaserte systemer, og vurdere hvordan forbehandling som nedkjøling kan forlenge transportvinduet. Målet er å etablere «beste praksis» for levende snøkrabbe – fra mottak til marked – og legge grunnlaget for en lønnsom og bærekraftig verdikjede.

Korallrev, korallskog og svampehager er viktige og sårbare habitater langs norskekysten, ofte i samme områder som brukes til akvakultur. Kunnskapen om hvordan utslipp fra matfiskanlegg påvirker disse artene er begrenset, noe som skaper usikkerhet både for næringsutvikling og forvaltning. VDWS Transition skal dokumentere effekter og toleransegrenser hos utvalgte korall- og svamparter og utvikle praktiske metoder for å vurdere helsetilstanden i felt.

Prosjektet kombinerer feltinnsamling av biologisk materiale fra ulike regioner med laboratoriestudier for å kartlegge fysiologiske og cellulære responser på påvirkning. Det skal også videreutvikle nye overvåkingsverktøy, inkludert ROV‑basert prøvetaking og visuelle vurderingsmetoder. Resultatene vil gi forvaltningen bedre beslutningsgrunnlag og økt forutsigbarhet for havbruksnæringen, og bidra til mer bærekraftig bruk av kystsonen.

Tare kan bli en viktig ressurs i fremtidens matproduksjon, men høyt jodinnhold og manglende kunnskap om prosessering har vært barrierer for bruk i mat. SusKelpFood samler nordiske forskningsmiljøer, etablerte tareprodusenter og næringsmiddelindustrien for å løse disse utfordringene og legge grunnlaget for en bærekraftig tarenæring.

Prosjektet har testet innovative prosesseringsteknikker som pulserende elektriske felt (PEF), ultralyd og skånsom sjøvannsbehandling for å redusere jodnivåer uten å gå på bekostning av smak og næringsstoffer. I tillegg er konserveringsmetoder som fermentering og syrekonservering undersøkt for å sikre mattrygghet og effektiv lagring. Forbrukerundersøkelser gir innsikt i holdninger til tare som mat og peker på behovet for tilpassede markedsstrategier.

Med ny kunnskap om prosessering, mattrygghet og bærekraft legger SusKelpFood grunnlaget for en lønnsom og ansvarlig tarenæring som kan bidra til bedre folkehelse, lavere klimaavtrykk og økt matsikkerhet.

Atopisk eksem er en utbredt hudsykdom som skyldes en defekt i hudbarrieren og gir tørr hud, sår og infeksjoner. Tilstanden påvirker livskvaliteten og behandles i dag hovedsakelig med kortisonpreparater, som kan ha uønskede bivirkninger som tynnere hud. Det er derfor behov for nye, skånsomme behandlingsmetoder.

Lipider spiller en nøkkelrolle i hudens barrierefunksjon og signalnettverk. Ved atopisk eksem er lipidene endret, noe som bidrar til betennelse og svekket hudbarriere. Olje rik på ketolinsyre har vist anti-inflammatorisk effekt i andre vevstyper og kan øke nivåene av omega-3-fettsyrene EPA og DHA, som også virker betennelsesdempende.

Prosjektet vil undersøke om ketolinsyre-rik olje kan forbedre hudkvaliteten og redusere graden av eksem hos personer med atopisk eksem og tørr hud. Resultatene kan gi grunnlag for en ny, mer skånsom behandling som reduserer behovet for kortison.

Prosjektets mål er å styrke innovasjonen innen saltfisk- og klippfisksektoren ved å samle 16 nordiske partnere om felles prosess- og produktutvikling. Gjennom systematisk kunnskapsutveksling skal partnerne lære av hverandre og bygge kompetanse som øker muligheten for suksess i hvert enkelt marked. Arbeidet vil resultere i nye eller forbedrede spiseklare produkter og oppskrifter basert på tradisjonell saltet torsk og klippfisk.

Tre internasjonale workshops gir arenaer for faglig deling, nettverksbygging og samarbeid på tvers av Norden, og skal bidra til økt innovasjon i en viktig og tradisjonsrik næring.

​Dette er en etisk utfordring, og medfører betydelig økonomiske tap og er negativt for næringens omdømme og bærekraft. Dagens kunnskap er ikke tilstrekkelig for å løse utfordringene knyttet til oppdrettslaksens helse og velferd som trengs for å realisere vekst i havbruksnæringen. Gode beslutningsstøtteverktøy er avgjørende for å kunne vurdere fiskens helse- og velferdssituasjon på et kunnskapsbasert grunnlag, og for å kunne kvalitetssikre overordnet strategi og beslutninger.

Prosjektet vil utvikle nye diagnostiske verktøy basert på molekylære analyser, ultralyd teknologi og kamerabasert adferdsovervåkning for å kunne gi mer kvalifisert helseledelse slik at effektive og målrettede tiltak for å redusere risiko for dødelighet i forbindelse med håndtering kan iverksettes.

Pukkellaks (Oncorhynchus gorbuscha) utgjør en stor trussel mot laksefisk og økosystemene i norske elver. Etablering av et regulert sjøfiske kan være et effektivt tiltak for å redusere antall gytende individer, samtidig som det gir økt verdiskaping for kystflåten. For å lykkes kreves ny kunnskap om fangstmetoder, håndtering og logistikk.

Prosjektet samler forskere, forvaltning og næringsaktører for å teste aktuelle redskapstyper som snurpenot og kilenot, inspirert av erfaringer fra Alaska og Canada. Forsøksfiske vil gi data om effektivitet, kapasitet, skånsomhet og kvalitet, og bidra til utvikling av protokoller for fangstbehandling og datainnsamling i tråd med Miljødirektoratets retningslinjer.Målet er å etablere et kunnskapsgrunnlag som gjør det mulig å regulere et ordinært sjøfiske på pukkellaks i fremtiden – til nytte for både miljøet og næringen.

Den globale akvakultursektoren vokser for å møte behovet for mat til en økende befolkning, men dagens fôrproduksjon er avhengig av begrensede og lite bærekraftige råvarer. Samtidig representerer næringsrike utslipp fra oppdrett en underutnyttet ressurs og en økende miljøutfordring. SAFER-IMTA samler ekspertise fra Norge (Møreforsking) og Kina (Institute of Hydrobiology, Shenzhen University) for å demonstrere hvordan integrert multitrofisk akvakultur (IMTA) kan maksimere ressursutnyttelse og redusere miljøbelastning.

Prosjektet utvikler avanserte landbaserte systemer for samdyrking av lavtrofiske arter som mikroalger, makroalger og sjøpølse, ved å bruke partikulære og flytende fraksjoner fra karpe- og lakseoppdrett. Biologiske prosesser kombinert med fysiske og kjemiske metoder skal omdanne avfallsstrømmer til verdifulle substrater. Produktene vurderes for mat- og fôrbruk med hensyn til sikkerhet og kvalitet, inkludert analyser av næringsstoffer og uønskede stoffer.

Livsløpsanalyser gir innsikt i miljøfotavtrykket, mens dialog med interessenter og regulatoriske vurderinger skal identifisere barrierer og insentiver for IMTA. Målet er å bidra til teknologisk innovasjon og utvikling av bærekraftige verdikjeder i akvakultursektoren.

Algebiomasse er en enorm ressurs som binder CO₂ og produseres i store mengder globalt, men mye går til spille som industrielt avfall. CIRCALGAE, et EU-finansiert prosjekt, utvikler et banebrytende system for å utnytte disse reststrømmene gjennom en integrert bioraffinering. Med enkle, vannbaserte teknologier skal prosjektet skape nye ingredienser fra både makro- og mikroalger til bruk i mat, fôr og kosmetikk.

Prosjektet vil demonstrere tre blå bioraffinerier i industriell skala og utvikle 12 demonstrasjonsprodukter, hvorav to blir kvalifisert for markedet. Disse inkluderer teksturerte plantebaserte matvarer, proteinrike fôringredienser og bioaktive kosmetiske komponenter. Gjennom samarbeid med industri, forskningsmiljøer og konsumenter skal CIRCALGAE validere helsefordeler, sikre regulatorisk samsvar og redusere miljøavtrykket.Målet er å styrke den blå bioøkonomien ved å gjøre alger til en nøkkelressurs i fremtidens bærekraftige verdikjeder.

FISK 4.0 er et seksårig prosjekt som bygger forskningskapasitet og utvikler kunnskap for å møte nasjonale og internasjonale forventninger til vekst og bærekraft i havfiskeflåten. Prosjektet implementerer prinsippene fra Industri 4.0, der integrasjon, digitalisering og effektiv vareflyt står sentralt. Målet er å utvikle automatiserte systemer som kan håndtere store mengder råstoff uten å gå på bekostning av kvalitet.

Prosjektet ledes av Møreforsking i samarbeid med NTNU og Møre og Romsdal fylkeskommune, samt sentrale aktører i verdikjeden som Lerøy Havfisk, Nordic Wildfish, Optimar og flere. For første gang deltar alle tre næringsklynger i fylket i samme prosjekt, med over 200 medlemsbedrifter. FISK 4.0 prioriterer tverrfaglige møteplasser, studentoppgaver og forskningsløp, og har allerede etablert PhD-stipendiater og spin-off-prosjekter. Gjennom samarbeid mellom næringsliv og forskning skal prosjektet bidra til en mer bærekraftig og konkurransedyktig marin sektor.

Kan europeiske kostvaner bli både sunnere og mer bærekraftige? Det EU-finansierte prosjektet LIKE-A-PRO søker å besvare nettopp dette ved å utvikle nye matprodukter basert på alternative proteinkilder som raps, melbiller, krill, mikrober, sopp, fermenterte sopper og erter. Prosjektet skal også kartlegge forbrukernes behov og undersøke hvordan disse kan møtes gjennom smakfulle og attraktive produkter.

For å lykkes med en bred kostholdsendring involverer LIKE-A-PRO hele verdikjeden—fra produsenter til detaljhandel—slik at alternative proteiner blir tilgjengelige, økonomisk overkommelige og akseptert av alle aldersgrupper. Gjennom 11 living labs og fire reelle matmiljøer skal prosjektet utvikle praktiske løsninger i tett samarbeid med innbyggere.

Totalt skal prosjektet lansere 16 nye matprodukter fra syv bærekraftige proteinkilder, og mer enn 35 000 bedrifter vil bli engasjert i samskaping og kompetansebygging. Med innovative kommunikasjonskampanjer i fem land, med et mål om å nå åtte millioner mennesker i løpet av fire år, skal LIKE-A-PRO bidra til å gjøre alternative proteiner til en etablert del av europeiske kostvaner—i tråd med EU Green Deal, Farm to Fork-strategien og Europas klimamål.