Aktuelt | Silda har mer å by på

Her er en bildetekst til bildet.

Kan rogna bane vei?

I 2020 hadde Norge en fangstkvote på 580 046 tonn sild. De siste fire årene har Norge eksportert sild for rundt tre milliarder kroner årlig. Ifølge Sjømat Norge blir cirka 70 prosent av sildefangstene filetert. I fjor skapte filetering i norske pelagiske bedrifter 171 417 tonn restavskjær (basert på filetutbytte på 50 prosent).

I Norge utnyttes 100 prosent av restråstoffet fra pelagisk fisk som landes. Likevel brukes restråstoffet hovedsakelig til mel- og oljeproduksjon, som har relativt lav verdi. Det finnes derfor et stort, uforløst potensial i å bruke råstoffet til mer høyverdige marine ingredienser og produkter som kan gi større verdiskaping.

De siste ti årene har norsk pelagisk industri og mariningrediensindustri lykkes med å utvikle betydelig produksjon og verdiskaping fra silderogn. I perioden 2015–2020 var den norske eksporten av silderogn 11 057 tonn, med en samlet eksportverdi på 485 millioner kroner. Moden silderogn omsettes i konsummarkedet, mens umoden rogn prosesseres til marine ingredienser. Bedriften Arctic Nutrition er for eksempel en pionér innen bruk av umoden silderogn som kosttilskudd og medisin mot psoriasis.

Spørsmålet er om samme utvikling kan skje for andre deler av silda.

Melke, buklist og sporder – nye muligheter

Sildemelke har en annen kjemisk sammensetning enn rogn, men inneholder de samme hovedkomponentene: fettstoffer, proteiner og vitaminer. Den har derfor potensial for bruk innen direkte konsum, helsekost, medisin, kosmetikk, ernæring og fôr.

Ulike gytetidspunkt for sildebestandene gjør at rogn og melke kan utnyttes gjennom store deler av året. Det kan antas at det finnes omtrent like store mengder melke som rogn i landet sild. Verdipotensialet er dermed betydelig dersom sildemelke kan foredles på en mer høyverdig måte. Utfordringen for fiskeindustrien er hvordan man kan skape en tilsvarende utvikling for melke som man har gjort for rogn.

Buklist av sild består av en tynn, trekantet «filetbit» med tynne bein. Den har over dobbelt så høyt fettinnhold som selve fileten, noe som gir ekstra god smak. Buklist av laks er allerede et kommersielt produkt.

I et FHF-finansiert prosjekt har Møreforsking og Grøntvedt Pelagic testet buklist av sild i ulike produkter og markeder – med gode resultater. Undersøkelsene viser at buklist egner seg godt til panering, farse, fritering, røyking, marinering og hermetisering.

Møreforsking har også avdekket at sildesporder har potensial for utnyttelse. Utbyttet varierer etter hvordan silda fileteres. Innledende markedstester viser at sporder kan ha et interessant markedspotensial i Polen og Kina, blant annet i produkter som farse, samt hermetiserte og friterte varianter.

Innovasjon og samarbeid er nøkkelen

Verdens behov for mat øker i takt med befolkningsveksten. Økt utnyttelse av bærekraftige matkilder er derfor nødvendig. Markedet etterspør nye produkter, og forbrukerne er opptatt av matens helsefremmende egenskaper. Restråstoff fra sild, med høyt innhold av essensielle fettsyrer, har et klart fortrinn i denne sammenhengen.

Utnyttelse av melke, buklist og sporder til konsumprodukter er fortsatt nytt i pelagisk industri. For å realisere potensialet bør bransjen lære av hvordan man har lykkes med silderogn. For den enkelte produsent kan nye anvendelser av restråstoff bidra til økt lønnsomhet og redusert risiko gjennom et bredere produktspekter og flere markedsmuligheter.

Internasjonalt er det økende fokus på totalutnyttelse av fisk, noe som gjør innovasjon særlig relevant. Tidligere FoU-arbeid viser at fullskalaproduksjon av restråstoff fra sild krever nye, automatiserte løsninger for sortering. De siste ti årene har utviklingen innen optiske sensorer, maskinsyn og maskinlæring åpnet for nye og raskere metoder for å identifisere og sortere restråstoff. Likevel trengs det mer forskning for å sikre tilstrekkelig presisjon og effektivitet.

For å lykkes med kommersialisering av nye produkter basert på restråstoff fra sild, må flaskehalser fjernes gjennom hele verdikjeden. Erfaring viser at det tar tid å etablere nye produkter i markedet. Et langsiktig perspektiv, solid FoU-innsats og tett samarbeid mellom bedrifter, forskningsmiljøer og finansieringskilder er avgjørende.

Et felles løft kan gi silda en enda større rolle i fremtidens bærekraftige matproduksjon.

Fakta: Verdiskaping fra sild

Norge er en av verdens største eksportører av pelagisk fisk. Selv om alt restråstoff fra sild i dag utnyttes, går hoveddelen til produkter med relativt lav verdi. Økt foredling av rogn, melke, buklist og sporder kan bidra til betydelig høyere verdiskaping, bedre ressursutnyttelse og mer bærekraftig matproduksjon.

Nøkkeltall og potensial

580 046 tonn – Norges fangstkvote for sild i 2020
Ca. 3 mrd. kroner – årlig eksportverdi av sild de siste årene
70 % av sildefangsten fileteres
171 417 tonn restavskjær skapt i 2023 (basert på 50 % filetutbytte)
100 % av restråstoffet utnyttes – men hovedsakelig til mel og olje
11 057 tonn eksportert silderogn (2015–2020)
485 mill. kroner i eksportverdi for silderogn i samme periode

Uforløst potensial

Sildemelke kan brukes innen konsum, helsekost, medisin, kosmetikk og fôr
Buklist har høyt fettinnhold og egner seg godt til flere tilberedningsmetoder
Sporder viser markedspotensial internasjonalt
Nye automatiserte sorteringsløsninger kan åpne for fullskalaproduksjon av høyverdige produkter