Interaksjon mellom oppdrettstorsk og torsk frå ville bestander

I februar, 2010 ble torsk fanget på garn i området Borgundfjorden/Hessafjorden. Samtidig ble torsk fra oppdrettsanlegg og torsk utenfor merdene levert av oppdretter til analysene. Høsten 2010 ble torsk forsøkt fisket i Borgundfjorden/Hessafjorden, uten hell. Fisk ble derfor innehentet ved øyene vest og nord for Borgundfjorden samt indre deler av samme fjord (Mauseidvågen). I Vanylvsfjorden ble torsk fra merd innhentet. Vi fikk ikke fatt i torsk utenfor merdene denne høsten. Torsken ble inndelt i tre hovedgrupper:

  1. Torsk fra området rundt Borgundfjorden
  2. Torsk fra Vanylvsfjorden
  3. Torsk fra merd i Vanylvsfjorden

Vi undersøkte otolitter, størrelse/vekst, form, deformiteter, finner, fettsyreprofil i lever og hjerte, sykdomsfremkallende bakterier og virus, samt parasittfauna for å finne kriterier som kan bidra til å identifisere rømt oppdrettsfisk i miljøet:

  • Prosent deformerte otolitter i gruppe 1, 2 og 3 var hhv 3 %, 18 % og 19 %
  • Lengde ved samme alder var størst på oppdrettsfisken og fisk fra Vanylvsfjorden
  • Leverindeks var størst på oppdrettsfisken, deretter fisk fra Vanylvsfjorden
  • Gonadeindeksen var størst hos torsken rundt gytefeltet i Borgundfjorden i februar
  • Deformiteter (hode/rygg/munn) var ikke registrert i gruppe 1, men 20 % i gruppe 2 og 35% hos oppdrettsfisken
  • Brystfinnene og hodet var signifikant mindre hos oppdrettsfisk sammenliknet med torsk fra området rundt Borgundfjorden
  • Det ble påvist Francisella noatunensis i 3% og Nodavirus i 12% av torsken i gruppe 1. I gruppe 2 og 3 ble det påvist på våruttaket Francisella noatunensis i henholdsvis 9% og 80% av torsken.
  • På fisken i gruppe 1 ble det registrert i snitt 15 ulike parasitter. I gruppe 2 var det 4 ulike parasitter og i gruppe 3 kun en parasittart.
  • Gruppe 2 og 3 hadde en fettsyreprofil som avspeilet inntak av vegetabilske oljer fra fiskefór og skilte seg dermed tydelig fra fettsyreprofilen til lever fra gruppe 1. Denne fisken hadde en fettsyreprofil som avspeiler inntak av naturlige byttedyr.
  • Kun torskelus ble funnet på torsk utenfor et lakseanlegg. Én lakselus ble funnet på sei.

KONKLUSJON: En stor andel av torsken som ble fanget rundt oppdrettslokalitetene i Vanylvsfjorden synes å være oppdrettstorsk. Denne konklusjonen er trukket på følgende bakgrunn: Graden av deformerte otolitter, lengde ved alder 2 år, leverindeks, kroppsform og finnestørrelse, deformiteter i hodet og rygg, parasittfauna og fettsyreprofil i lever. Hvis oppdrettstorsken vokser og klarer seg i naturen etter en rømming, kan flere av disse identifikasjonskriteriene bli mindre tydelige etter hvert som tiden går. I dette prosjektet har vi samarbeidet med Universitetet i Tromsø, University of Aberdeen, Atlantic Cod Farms, kystfiskere, Fiskarlaget og Fiskeridirektoratet.

Publisert:
2011
Forfatter(e):
Anne Stene; Audny Hellebø; James Kennedy; Vidar Aspehaug
Utgiver:
Møreforskning
Høgskolen i Ålesund
Oppdragsgiver:
Møre og Romsdal fylkeskommune
Rapportnummer:
Kategori:
Rapport

Relaterte prosjekter

No items found.
Har du spørsmål om vår forskning eller ønsker et samarbeid?

Ønsker du å samarbeide med Møreforsking, eller har du spørsmål om våre publikasjoner eller prosjekter? Ta gjerne kontakt, så hjelper vi deg videre og finner den løsningen som passer best. Våre forskere har bred kompetanse og lang erfaring innen ulike marine fagområder.