Torskeoppdrettsnæringa vokser raskt. Dermed endrer betingelsene og ufordringene for næringa seg. Denne rapporten er en gjennomgang av status for torskeoppdrett med fokus på utnyttelse av restråstoff. Den delen av fisken som ikke går til filet, betegnes som restråstoff. I dag går det meste av dette til dyrefôr, men det finnes også anvendelser av restråstoff fra oppdrettstorsk både til konsum og ingrediensmarkedet.
Lever fra oppdrettstorsk avviker fra lever fra villfisk, og anvendes både til konsum, som fersk og hermetisert, og til oljeproduksjon. Det er lite råoljeproduksjon fra lever fra oppdrettstorsk i dag. Torskehodene blir i stor grad malt opp og ensilert til dyrefôr, men det er fem produktvarianter som markedet etterspør: kløyvde torskehoder, torskekinn, medaljonger, tunger og tørka hele hoder. Liten størrelser på oppdrettshodene er utfordring for maskinell produksjon. I dag er det lite anvendelse av innvoller til humant bruk, men prøveproduksjoner av mager, svømmeblærer samt utnyttelse av enzymer fra magesekk prøves ut.
De siste 20 årene er det gjennomført en rekke utviklingsprosjektet for utnyttelse av restråvarer for villfanga torsk. Restråvarer fra oppdrettstorsk skiller seg fra villtorsken på mange felt. Foreløpig er det utført lite FoU prosjekter for utnyttelse av restråstoff i oppdrettstorsk. Med et sterkt økende volum vil det bli store mengder restråvarer fra denne sektoren i årene som kommer. Det er derfor økt behov for FoU-prosjekt innenfor dette området.
Ønsker du å samarbeide med Møreforsking, eller har du spørsmål om våre publikasjoner eller prosjekter? Ta gjerne kontakt, så hjelper vi deg videre og finner den løsningen som passer best. Våre forskere har bred kompetanse og lang erfaring innen ulike marine fagområder.