Økologien i Nord-Atlanteren er i stadig endring. Noen ganger skjer endringene imidlertid brått. En viktig drivkraft bak slike plutselige endringer er såkalte ekstreme hendelser, som marine hetebølger. Et forskerteam har nå oppdaget at én enkelt, storskala hetebølge fortsatt påvirker økosystemer og trofiske interaksjoner i det subpolare Nord-Atlanteren i dag. Studien er nå publisert i tidsskriftet Science Advances.
En slik hendelse påvirker også oss mennesker, fordi den endrer utbredelsen av fiskearter vi har vært tilpasset å fiske og spise i flere tiår. Marine hetebølger kan ha plutselige og uforutsigbare effekter på livet i havet. Et av spørsmålene som reises i studien, er under hvilke forhold slike hetebølger kan utvikle seg.
– «Vi fant at det forekom flere marine hetebølger etter 2003, men ingen av dem hadde tilsvarende effekt som den i 2003», sier Emblemsvåg.
En «perfekt storm» som varer til i dag
Forskerne undersøkte hvordan en storskala fysisk ekstremhendelse påvirket fordelingen av organismer og artssamfunn i havet. Til dette formålet analyserte de rundt 100 biologiske tidsserier hentet fra ulike områder i Nord-Atlanteren. Viktige data kom blant annet fra LTER-observatoriet (Long-Term Ecological Research) HAUSGARTEN ved Alfred Wegener-instituttet, Helmholtz-senteret for polar- og havforskning (AWI) i Bremerhaven. Her, i Framstredet mellom Svalbard og Grønland, har økologiske langtidsdata blitt samlet inn i 25 år. Et flertall av de undersøkte parameterne viste brå endringer i 2003 eller kort tid etter.
I 2003 inntraff en såkalt «perfekt storm» i og over det subpolare Nord-Atlanteren. En «perfekt storm» beskriver en kombinasjon av hendelser som sammen får dramatiske og ofte uforutsigbare konsekvenser. Uvanlig lave mengder arktisk vann strømmet sørover langs østkysten av Grønland, samtidig som uvanlig store mengder varmt, subtropisk vann strømmet inn i Nord-Atlanteren mellom Island og Skottland. De atmosfæriske temperaturene over Nord-Atlanteren nådde også rekordhøye verdier i 2003.
Effektene rammet Europa, der tusenvis døde som følge av atmosfæriske hetebølger. Kombinasjonen av atmosfæriske og hydrografiske hendelser førte til rekordhøye vanntemperaturer i havområdene fra norskekysten til Vestgrønland, og omfattet dermed hele det subpolare Nord-Atlanteren. Fra encellede alger til hvaler—alle nivåer i økosystemet ble påvirket av den uventede varmen.
Vidtrekkende konsekvenser
Lodde, en kaldtvannsart, fikk raskt problemer, mens varmekjære arter som torsk og hyse utvidet sine utbredelsesområder nordover. Lodde er den viktigste byttefisken for andre arter i det subpolare Nord-Atlanteren, og dermed en nøkkelart i økosystemet. Som følge av temperaturendringene flyttet den gyteområdene sine nordover fra det sørvestlige Island. Dette fikk vidtrekkende konsekvenser: Egg og larver begynte å drive mot mindre gunstige leveområder nær østkysten av Grønland, hvor sannsynligheten for overlevelse er lavere.
Andre arter ser derimot ut til å dra nytte av endringene. Knølhval følger lodda og observeres nå langt oftere i Sørøst-Grønland enn det som tidligere har vært vanlig. Selv om Framstredet, passasjen mellom Svalbard og Grønland, ligger tusenvis av kilometer fra startpunktet for den marine hetebølgen, klarte forskerne å knytte en varmtvannsanomali i Framstredet til hetebølgen omtrent to år etter dens opprinnelse.
Det varme vannet beveget seg nordover og fraktet nye organismer til Framstredet. Samtidig som følge av økning i temperatur, fikk man en økning i primærproduksjonen og et skifte fra fettrike arktiske zooplankton til mer fettfattige atlantiske zooplankton tilpasset varmere vannmasser. Dette førte til en brå omveltning av hele økosystemet—fra havoverflaten til dyphavsbunnen. Rester av den økte produksjonen i overflaten sank etter hvert til havbunnen og ga næring til organismer som lever på og i sedimentene, som slangestjerner og nematoder som økte i antall. Prosessen der arktiske samfunn i økende grad blir erstattet av mer tempererte atlantiske omtales som borealisering.
Våre resultater viser at uventede ekstreme hendelser kan føre til uforutsigbare økologiske kaskader. Hvordan økende temperaturer vil påvirke marin biodiversitet, er imidlertid svært vanskelig å forutsi.
– «Vi kan si noe om hvordan stigende temperaturer påvirker organismers metabolisme – og dermed hvilke utbredelsesområder som er egnede eller uegnede. Men en arts suksess avhenger også av faktorer som tilgang på mat og tilstedeværelse av predatorer. Dette gir et sammensatt og komplekst bilde.»
Den arten som trolig vil dra størst nytte av økte temperaturer i det subpolare Nord-Atlanteren, er opportunistiske generalister som for eksempel atlantisk torsk. Den sprer seg og spiser det den kan finne, dersom forholdene ligger til rette.
Lokal oppvarming vil føre til at ekstreme hendelser opptrer oftere enn tidligere og blir en sentral drivkraft bak klimainduserte endringer i økosystemene. Slike hendelser er komplekse og vanskelig å forutsi med dagens klimamodeller. Dette understreker behovet for empiriske studier av økosystemrespons på ekstreme klimaepisoder.
Originalartikkel:
Werner, K. M., Núñez-Riboni, I., Soltwedel, T., Primicerio, R., & Emblemsvåg, M. (2026). Major heat wave in the North Atlantic had widespread and lasting impacts on marine life. Science Advances,12(1), eadt7125. https://doi.org/doi:10.1126/sciadv.adt7125
RESOLVE-prosjektet undersøker hvordan naturbaserte løsninger kan beskytte biologisk mangfold i Arktis og sub-Arktis, samtidig som menneskelig aktivitet og helse ivaretas.
