Sjøpølse (rødpølse) er en av artene som en gruppe fagmiljøer i en utredning til Nærings- og fiskeridepartementet har utpekt som en mulig ny art for oppdrett til menneskemat i Norge. Det er foreløpig ingen produksjon av sjøpølse i Norge, men Møreforsking har startet et arbeid som skal bidra til å dekke kunnskapshullene i livssyklusen til rødpølse, noe som er en forutsetning for å drive oppdrett.
Næringsrik og ettertraktet
Sjøpølser er svært ettertraktet som mat og medisin, og høyt priset i Asia. Det finnes mer enn tusen arter sjøpølse i verden, og de finnes i alle hav. Flere av disse blir høstet kommersielt, men økt fiskepress på ville bestander i mange områder har stimulert til utvikling av akvakultur for å dekke etterspørselen.
Rødpølsen, Parastichopus tremulus, som finnes langs hele norskekysten, er en mulig ny art å satse på. Det kreves imidlertid mye arbeid for å bringe en ny art frem til oppdrett. Rødpølsen er en art med mange hemmeligheter når det gjelder utvikling, vekst og adferd, og mye kunnskap må fremskaffes om en skal lykkes med en industriell kultivering av arten.
Forsker på rødpølsens tidlige livsstadier
Møreforsking har de siste tre årene jobbet med kommersielt, bærekraftig oppdrett av rødpølse som mål. Så langt har deler av rødpølsens livssyklus blitt studert.
Tilgang på levedyktige larver og yngel er en forutsetning for å kunne skape en industri basert på oppdrett av rødpølse i Norge. De ulike produksjonsfasene frem til salgbart produkt er mange, og inkluderer innhenting og oppbevaring av stamdyr, gyting, befruktning, overlevelse gjennom flere frittsvømmende larvestadier, omdannelse til bunnlevende larver og rødpølseminiatyrer, samt videre vekst til markedsstørrelse. God kunnskap om de tidlige livsstadiene vil danne grunnlaget for en intensiv klekkeriproduksjon av rødpølse.
Møreforsking Ålesund har fulgt kjønnsmodningen hos villfangede individer gjennom året for å kunne bestemme perioden for gyting. Vi har hatt suksess med å få villfanget rødpølse til å gyte gjentatte ganger i laboratoriet. Når eggene er modne, lar rødpølsene seg relativt lett stimuleres til å gyte. Gytingen strekker seg over tid, og tidspunktet varierer mellom individene.
En ny milepæl er nådd
Det siste året har det blitt produsert rødpølselarver i Møreforskings laboratorier i Ålesund. Flere gjentatte befruktninger ble utført i løpet av gytesesongen, og larveutviklingen ble fulgt for flere grupper. Befruktningsgraden vi har oppnådd har vært god. Larvene som er dyrket frem overlevde ikke til bunnslåingsfasen i denne omgangen. Det skyldes mest sannsynlig at vannmiljøet ikke var gunstig nok.
Hva skjer i larvestadiene?
Ingen vet foreløpig hvor fort rødpølselarvene vokser og hvor lenge de ulike larvestadiene varer i naturen. Men sjøpølsens embryo utvikler seg gjennom flere pelagiske (svømmende) larvestadier (gastrula, tidlig, midt og sent auricularia) via doliolaria til et bentisk (bunnlevende) larvestadium (pentactula). Det neste skrittet i forskningen er å øke overlevelsen gjennom de ulike frittsvømmende stadiene og så å klare og stimulere larvene til å slå seg ned på bunnen.
I pilotarbeidet som er gjennomført på larver har vi basert oss på tilgjengelig informasjon om andre sjøpølsearter. Rødpølse er en kaldtvannsart som til dels befinner seg på store dyp. Larvene til rødpølsen vil derfor trolig kreve andre miljøforhold sammenliknet med arter fra tropiske og grunnere farvann. Det er mange faktorer som kan ha betydning for larveutviklingen (f.eks. egg- og spermiekvalitet, fôr, temperatur, tetthet og andre vannparametere).
Møreforsking vil videreføre arbeidet med larver kommende sesong, og vil undersøke effekten av noen av disse parameterne. Om man lykkes med å oppnå forutsigbar yngelproduksjon er neste mål å optimalisere oppdrettsmiljøet for vekst av sjøpølser frem til kommersiell størrelse. Vi har også begynt å se på ulike vekstbetingelser for villfangede rødpølser, og om de vil egne seg for dyrking i ulike typer akvakultursystemer.
