Pigghå forekommer i økende grad som bifangst i garn- og linefisket langs norskekysten, og skaper betydelige utfordringer for både fiskere og fiskemottak. Samtidig representerer arten et råstoff som i dag i liten grad blir utnyttet.

For å møte disse utfordringene går Sør-Norges Fiskarlag, Møreforsking og flere aktører fra sjømatnæringen sammen i prosjektet Bærekraftig utnyttelse av pigghå som bifangst i kystfisket i Møre og Romsdal (MØREPIGG).
Prosjektet skal kartlegge omfanget av pigghå som bifangst, dokumentere konsekvensene for næringen og undersøke hvordan råstoffet kan håndteres og utnyttes på en mer bærekraftig og ressurseffektiv måte innenfor gjeldende regelverk.
Prosjektet samler aktører fra hele verdikjeden, inkludert fiskere, mottak, salgslag, eksportører og forskningsmiljø. Målet er å utvikle et bedre kunnskapsgrunnlag for framtidige løsninger som kan redusere svinn, styrke ressursutnyttelsen og bidra til økt verdiskaping.
Et viktig premiss er at prosjektet ikke skal bidra til økt fangst av pigghå, men til bedre utnyttelse av den bifangsten som allerede forekommer i eksisterende fiskerier. På lengre sikt skal prosjektet legge grunnlag for videre forskning og innovasjon på området.
Prosjektet skal øke kunnskapsgrunnlaget om utnyttelse av pigghå og legge til rette for utvikling av konkrete anbefalinger for råstoffhåndtering, videre bearbeiding og organisering av verdikjeden for pigghå som bifangst.
Pigghå er en liten haiart som finnes langs hele norskekysten og i store deler av Nord-Atlanteren. Arten kjennetegnes av de karakteristiske piggene foran ryggfinnene, langsom vekst, høy levealder og sen kjønnsmodning. Etter flere tiår med hard beskatning har bestanden vært kraftig redusert, men nyere undersøkelser tyder på økt forekomst i norske farvann.
Kilde: Vøllestad, Leif Asbjørn: pigghå i Store norske leksikon på snl.no.
Latinsk navn: Squalus acanthias
Andre norske navn: hå, blankhå
Familie: Squalidae
Maks størrelse: 123 cm
Levetid: 25 år
Leveområde: Global utbredelse i tempererte områder på både nordlig og sørlig halvkule
Hovedgyteområde: Uavklart
Gytetidspunkt: Ungene fødes levende året rundt, men trolig med en topp om vinteren.
Føde: For en stor del dyreplankton, inkludert geléplankton i den pelagiske ungfiskfasen, og som voksen, sild, torskefisk, blekksprut, krepsdyr, o.a.
Særtrekk: Har en svakt giftig pigg foran hver av de to ryggfinnene. Disse kan benyttes til å anslå fiskens alder ved å telle antall kanter av emaljelag som legges til årlig.
Ønsker du å samarbeide med Møreforsking, eller har du spørsmål om våre publikasjoner eller prosjekter? Ta gjerne kontakt, så hjelper vi deg videre og finner den løsningen som passer best. Våre forskere har bred kompetanse og lang erfaring innen ulike marine fagområder.