Dette er utgangspunktet for et nytt utviklingsprosjekt i samarbeid med Rewild Norge, finansiert gjennom MobPro-ordningen fra Regionale forskningsfond Møre og Romsdal. Målet er ikke bare å kartlegge effekten av havbunnsryddingen, men å utvikle en systematisk og praktisk metode for å dokumentere den økologiske effekten av slike tiltak.
Det er ikke alltid så enkelt som å fjerne avfallet
Tapte teiner, garn og andre fiskeredskaper kan fortsette å fange fisk og andre marine organismer lenge etter de er mistet – såkalt spøkelsesfiske. Annet avfall kan dekke, forstyrre eller endre naturlige leveområder på havbunnen.
Samtidig kan gjenstander som har ligget lenge i sjøen bli begrodd av marine organismer eller fungere som skjul, feste eller leveområde. Det betyr at rydding må gjennomføres på en måte som vurderer både miljøgevinsten ved å fjerne et objekt og risikoen for å skade habitatet ved selve fjerningen.
En viktig del av prosjektet er derfor å utvikle en standardisert metode for disse vurderingene.
Måle hva som faktisk skjer
For å undersøke den økologiske effekten skal vi sammenligne forholdene før og etter rydding og bruke kontrollområder der det ikke ryddes. Et slikt BACI-design – Before-After, Control-Impact – gjør det lettere å skille effekten av selve tiltaket fra naturlige endringer og andre påvirkninger i havmiljøet. Forsøket skal gjennomføres i sjøområdene rundt Valderøya i Giske kommune.
Vi vil blant annet undersøke habitattilstand, marin forsøpling og hvordan ulike funksjonelle grupper i økosystemet er representert. Det kan være produsenter, filtratorer, beitedyr, predatorer og organismer som omarbeider sedimentet.
Samtidig registreres andre stressfaktorer som kan påvirke utviklingen. Havet utsettes for mange påvirkninger samtidig, og en robust metode må ta høyde for dette dersom vi skal kunne si noe om hva som faktisk skyldes ryddingen.
Fra metodeutvikling til mulig tjeneste
Prosjektet er derfor mer enn en kartlegging. En sentral del av arbeidet er å utvikle en metode som er faglig robust, praktisk gjennomførbar og repeterbar.
Dersom effekten av havbunnsrydding skal kunne dokumenteres på en troverdig måte, må registreringene kunne gjennomføres systematisk på tvers av områder over tid. Metoden må samtidig være praktisk nok til å fungere under reelle ryddeoperasjoner med dykker og ROV.
Dette er også viktig for prosjektets kommersielle potensial. En standardisert metode for å kartlegge, vurdere og dokumentere miljøeffekten av havbunnsrydding kan på sikt danne grunnlag for tjenester knyttet til planlegging av tiltak, miljødokumentasjon, effektmåling og oppfølging.
Samarbeidet med Rewild Norge gir prosjektet mulighet til å kombinere praktisk erfaring fra marine tiltak med systematisk metodeutvikling.
Ambisjonen er dermed ikke bare å svare på om havbunnsrydding virker, men å utvikle et bedre kunnskapsgrunnlag for hvor, når og hvordan rydding bør gjennomføres, og hvordan miljøeffekten kan dokumenteres på en etterprøvbar måte.
More about this project
Målet med prosjektet er å utvikle og teste en operativt anvendbar tilnærming for å dokumentere miljøeffekter av havbunnsrydding, og avklare hvordan slik dokumentasjon kan inngå som en del av Rewild Norge sitt tjenestetilbud.
